Utvendig (ekstern) strålebehandling ved kreft i spiserør

Behandlingsopplegg

Du skal ha strålebehandling mot svulsten i spiserøret. Antall strålebehandlinger avgjøres individuelt, planen får du fra legen din.
Strålefeltene gis vanligvis forfra/bakfra mens du ligger på ryggen med hendene over hodet, ofte gis også skrå- og sidefelt.
Du skal ha behandling hver dag 5 dager i uken, dvs. ikke lørdager og søndager. Den totale behandlingstiden er fra 2 til 5 uker.

Forberedelse til strålebehandling

Før strålebehandlingen kan starte, må den planlegges og strålefeltet innstilles. Det blir gjort en CT som danner grunnlaget for den individuelle behandlingsplanen/doseplanen som lages.

CT-doseplan

CT-doseplan er en røntgenundersøkelse som gir en nøyaktig framstilling av området som skal ha strålebehandling. Prosedyren tar ca. en ½ time. Disse bildene danner grunnlaget for planleggingen av strålebehandlingen som sikrer at svulstvevet og risikoområder får riktig strålemengde. Du vil få små tatoveringer og noen tusjstreker på huden som du må passe på å beholde fram til strålebehandlingen. Når du er ferdig med CT-doseplan, vil du få time til innstilling av strålefelt og oppstart av behandling en ukes tid senere.

Innstilling av strålefelt

Strålefeltet innstilles på behandlingsmaskinen. Prosedyren tar cirka 15-20 minutter. Strålefeltet er laget med bakgrunn i CT- undersøkelsen som er tatt og doseplanen som er laget med grunnlag i denne.

Når du begynner med behandlingene, skal du ligge i samme stilling som ved opptegningen. Har du vansker med å ligge stille så lenge som det kreves, er det viktig at du gir beskjed på forhånd, slik at vi kan gi deg beroligende eller smertestillende medikamenter.

Hvordan foregår behandlingen?

Selve strålebehandlingen foregår i et spesialrom med en strålebehandlings-maskin (lineærakselerator). Du blir lagt opp på et bord for innstilling av strålefeltet ved hjelp av de markeringene som er tegnet på huden tidligere. Under bestrålingen ligger du alene i rommet, og behandlingen blir ledet av personalet på utsiden. Du blir hele tiden overvåket via en TV-skjerm og kan når som helst få kontakt med personalet ved å vinke. Du vil høre en lyd fra maskinen mens strålingen pågår. Strålebehandlingen er ikke smertefull, det kan sammenlignes med å få utført en røntgenundersøkelse.

Som regel varer innstilling og behandling mellom 10 og 20 minutter hver gang.

Sosial omgang i behandlingsperioden

I den tiden du får strålebehandling, representerer du ingen strålefare for dine omgivelser. Du kan omgås andre - også barn og gravide - akkurat som før.

Akutte bivirkninger som kan oppstå, og tiltak mot disse

Bivirkninger under strålebehandlingen kan ikke unngås. Bivirkningene vil avta gradvis og etter hvert bli borte. Blir plagene for store, kan det medføre at vi må justere behandlingsopplegget. Noen plager vil vedvare.

De fleste bivirkningene er lokale for området som blir bestrålt. De kommer gjerne etter omtrent en ukes behandling. Bivirkningsgraden avhenger av dose pr. behandling, antall behandlinger, type vev som bestråles og volumet av bestrålt område. Det er viktig å understreke at ikke alle får de samme bivirkningene og graden kan variere.

Tretthet

Strålebehandlingen kan føre til at du føler deg mer trett og slapp. Behandlingene er en fysisk påkjenning. Stress og en utrygg livssituasjon kan også føre til at du er mer sliten enn vanlig. Nedsatt matlyst, kvalme, diaré og smerter kan gi tretthet. Trettheten går ikke alltid over når du er ferdig med behandlingene.

Tiltak:

Det er viktig med et variert og næringsrikt kosthold og rikelig med drikke.
Sørg for å få ekstra søvn og hvile.
Vær gjerne i fysisk aktivitet, for eksempel ved å gå tur. Frisk luft er bra.
Ta en hvil hvis du har behov for det.
Gjør gjerne hyggelige ting med familie/venner, det er godt for psyken.

Svelgeproblemer

Noen pasienter kan oppleve at svelgeproblemer blir mindre etter noen behandlinger på grunn av effekt på svulsten. Etter hvert kommer irritasjon og sårhet i svelg og spiserør som bivirkning av strålebehandlingen, dette kan igjen medføre svelgeproblemer.

Forholdsregler:

Du kan ta smertestillende tabletter/mikstur ca. 1 time før måltidet. Dette kan du få resept på.

Kostråd:

Spis finfordelt eller flytende kost, for eksempel supper, grøt og moset mat.
Unngå sterkt krydret mat, salt, syrlig mat og svært kald eller svært varm mat.
Pass på å få i deg nok næring. Drikk gjerne næringsrike drikker i tillegg under hele behandlingen.
Ved behov vil vi kontakte ernæringsfysiolog
Vekten vil bli kontrollert regelmessig

Hudreaksjoner

Strålereaksjoner i huden er vanlig og forsterkes ved økende doser. Enkelte steder på kroppen er huden tynnere og mer sårbar enn andre steder og blir derfor lettere sår ved bestråling. Sårheten kan også vedvare og/eller øke fram til minst 2-3 uker etter avsluttet strålebehandling.

Hvis du er hjemme i denne perioden, kan det være nødvendig å ta kontakt med den kommunale hjemmehjelptjenesten eller din fastlege for å få råd og hjelp. Du kan også ta kontakt med kreftsykepleier på Stråleavdelingen som kan hjelpe deg videre.

Tiltak:

Sørg for god hudpleie i strålefeltet. Unngå karbad, ta heller en dusj.
Ikke frotter huden i strålefeltet, men klapp den forsiktig tørr.
Du kan smøre huden i strålefeltet med uparfymert fuktighetskrem/ salve – alltid etter dagens behandling, aldri før. Du kan bruke omslag med lunkent, fysiologisk saltvann flere ganger daglig på sår hud. Dette kan du kjøpe på apoteket, eller lage selv: Kok opp 1 liter vann med 1 spiseskje koksalt, avkjøl. Husk at huden skal være tørr og ren før strålebehandlingen.
Vi anbefaler bruk av mykt bomullstøy nærmest huden. Unngå tettsittende tøy som ikke puster.
Unngå sol på det bestrålte området i perioden du får strålebehandling, særlig hvis du har fått høye doser i huden. Huden vil være ekstra solfølsom i lang tid etter behandling. En god regel er at huden må skånes det første året etter behandling. Hvis noe av det bestrålte området ikke kan skjermes for solen, bruk solkrem med høy solfaktor (faktor 30 eller høyere) i tiden etterpå, gjerne resten av livet.
Hvis det utvikler seg større sår som væsker (2. grads forbrenning), vond lukt eller smertefulle områder med betydelig rødhet, må du ta kontakt med behandlende lege eller fastlegen dersom du har avsluttet behandlingen.

Senbivirkninger

Toleransen for strålebehandling varierer avhengig av hvilke organer som bestråles. Dette vil alltid bli vurdert når man bestemmer seg for behandlingsopplegg og utforming av strålefeltet. Snakk med legen din om hvilke eventuelle senbivirkninger behandlingen kan medføre.